For mye stillesitting kan gjøre oss syke

Folks daglige aktivitetsnivå har blitt vesentlig lavere de siste årene, og denne trenden ser dessverre ikke ut til å snu. Andelen arbeidstakere med stillesittende arbeid er 30-40 prosent blant menn og 10-30 prosent blant kvinner. Andelen som trener har økt litt, men det kompenserer ikke for reduksjonen som har skjedd i hverdagsaktiviteten. Dagliglivets krav til fysisk aktivitet har blitt mindre. "Fysisk inaktivitet ser ut til å bli årsaken til framtidens store helseproblemer".

30% av den voksne befolkning oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. I dagens samfunn er en ikke flink nok til å prioritere tid til fysisk aktivitet, det være seg i eller utenom arbeidstid.

Redusert aktivitetsnivå er en av årsakene til økt forekomst av muskel- og skjelettplager. For personer som er 20 år eller eldre så vet vi at andelen med muskel- og skjelettplager har økt i senere tid. Den største økningen ses hos de yngste voksne (20-29 år). De fleste vil i løpet av livet ha sykdommer eller plager knyttet til muskel- og skjelettapparatet. Tall fra NAV viser at muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge idag. En ukes sykefravær gir bedriften en gjennomsnittlig kostnad på ca. 13 000 per uke.

Hvordan påvirker for mye stillesitting og redusert fysisk aktivitet kroppen vår:

• Redusert stimuli til balanseorganet som dermed kan føre til dårligere balanse
• Økt sjanse for nakke- og ryggsmerter
• Reduksjon av forbrenningen som resulterer i at blodet transporteres senere gjennom kroppen, dette kan gi økt risiko for blodpropp, samt øke faren for høyt blodtrykk og kolesterol, samt utviklingen av type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer
• Økt risiko for tarmkreft
• Økt sjanse for overvekt og fedme
• Bidra til treg mage, forstoppelse og løs mage
• Redusert forbrenning
• Øker fettinnholdet i blodet og er dermed en risikofaktor for blodpropp og hjerte- og karsykdom
• Redusert muskelstyrke i setemuskulatur: dette gir dårligere stabilitet, funksjonalitet og redusert styrke i hverdagen
• Redusert blodsirkulasjon
• Benskjørhet

For en interaktiv oversikt over hva som skjer med kroppen når vi sitter for lenge: http://www.vg.no/spesial/2014/stillesitting/

Det trenger ikke være vanskelig å øke aktivitetsnivået:

• Få en mer aktiv hverdag! Jeg oppfordrer deg til å gå i trappene istedenfor å ta heisen, sykle/gå/ jogge til jobb eller skole.
• Parker lengst vekk fra kjøpesenteret eller jobben neste gang
• Varier arbeidsstilling/aktivitet på jobb og fritid. Benytt deg av hev- senk pult, varier kontorstol (en pilatesball kan være et godt alternativ)
• Vær 30 minutter fysisk aktiv hver dag
• Lev ved mottoet «Et liv i bevegelse»

  

Skrevet av Kiropraktor Camilla Bjørnsen Tjensvoll, Klinikk Libra Stavanger, Madla

Har du spørsmål ta kontakt med oss på: http://klinikklibra.no/

Referanser:

• Lærum, E., S. Brage, C. Ihlebæk, K. Johnsen, B. Natvig and E. Aas Et muskel- og skjelettregnskap: forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet: MST-rapport 1/2013. Oslo, Oslo universitetssykehus – Ullevål, Muskel og Skjelett Tiåret (MST). (2013).
• Hem KG. Bedriftenes kostnader ved sykefravær. Rapport Sintef A19052. Oslo, Sintef, 2011
• Ihlebaek, C., S. Brage, B. Natvig and D. Bruusgaard (2010). Forekomst av muskel- og skjelettlidelser i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen 130(23): 2365-2368.
• FIH 2014
• VG.no: http://www.vg.no/spesial/2014/stillesitting/

Ryggsmerter? Da må du ha MR eller røntgen?

Daglig er pasienter med ryggsmerter innom kiropraktorkontoret og daglig opplever jeg at mange vil ha henvisning til MR eller røntgen:

"Jeg tror MR eller røntgen er lurt. Jeg har jo så vondt. Kanskje det er prolaps? Uansett kan vi jo da se årsaken til smertene!"

Er det virkelig så enkelt? Kan billeddiagnostikk fortelle oss årsaken(e) til smerter? 

Patologiske funn og smerter henger ikke sammen

Det enkle svaret er nei. La meg forklare:

Tidligere trodde man at det var samsvar mellom smerter og patologiske funn på for eksempel røntgen. Idag vet vi følgende:

1. Det er liten sammenheng mellom skadeomfang og subjektiv smerteopplevelse. (1) Et enkelt eksempel på dette er hvor vondt vi menn har med 37,9 i feber – populært kalt «man-flu» og forskjellen til kvinnen som løper på jobb med febertemperaturer vi menn hadde vært døden nær av.
2.  Sannsynligvis har du som leser dette et eller flere «patologiske funn» på billeddiagnostikk, men allikevel har du ikke vondt. Tabellen under viser sammenhengen mellom patologiske funn på billeddiagnostikk i en befolkning uten smerter (2) Her ser vi at om du er 40 år er det 33% sjanse for at du har en prolaps, allikevel har jo ikke 33% av alle 40 åringer kraftige ryggsmerter?.

Det du ikke vet har du ikke godt av å vite

Ryggraden belastes mye gjennom livet. Sjansen er derfor stor for at den etterhvert ser «godt brukt ut» på røntgen eller MR. Når vi da vet fra forskning at negative tanker kan øke smerteopplevelsen (3) betyr dette at om en person med ryggsmerter får vite at han/hun har  «degenerative forandringer» kan øke dette faktisk øke smerteopplevelsen og redusere muligheten for å bli smertefri.

Billedfunn har ofte lite å si for behandlingsmetoden

Har du gjennomgått en grundig undersøkelse hos autorisert helsepersonell som for eksempel kiropraktor, og det ikke er tegn på alvorlig bakenforliggende patologi, vil eventuell billeddiagnostikk ha lite å si for behandlingsplanen. Forskning viser mer og mer at konservativ behandling som for eksempel trening er mest effektivt for alt fra prolaps til slitte knær. (4) 

Det store bildet

Vi som er offentlig autorisert helsepersonell må hele tiden vurdere det store bildet. En faktor vi må vurdere er samfunnsøkonomi  – i en analyse gjennomført av HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) i 2010, anslås det at samlede utgifter til polikliniske radiologitjenester fra offentlige og private aktører har steget fra om lag 1,1 mrd. kroner i 2002 til nærmere 1,6 mrd. kroner i 2008. Justert for prisendringer i den perioden var veksten på 39 %. (5) Min personlige mening er at mange av disse millionene ville vært bedre brukt på f.eks skole og eldreomsorg.

Alt til sin tid

Er det ingen symptombedring for din plage innen rimelig tid kan billeddiagnostikk være indisert. Hva «rimelig tid» er må vurderes fortløpende hos din behandler. Dette er en av fordelene med å oppsøke autorisert helsepersonell som kiropraktor at man fortløpende kan vurdere behovet for billeddiagnostikk og henvise deg raskt slik at du slipper turen til fastlegen.

Skrevet av: Kiropraktor Tor Christian Birkeland, Klinikk Libra

For mer informasjon, ta kontakt med oss på: http://klinikklibra.no/

Referanser

1. Body in Mind, (2016). Reconceptualising Pain According to Modern Pain Science – Body in Mind. [online] Available at:http://www.bodyinmind.org/resources/journal-articles/full-text-articles/reconceptualising-pain-according-to-modern-pain-science/ 
2. Brinjikji, W., Luetmer, P.H., Comstock, B., Bresnahan, B.W., Chen, L.E., et al.: Systematic Literature Review of Imaging Features of Spinal Degeneration in Asymptomatic Populations. AJNR Am J Neuroradiol, 2014.
3. Evans S, e., 2016. Assessing negative thoughts in response to pain among people with HIV. – PubMed – NCBI. [online] Ncbi.nlm.nih.gov. Available from:http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14499441 [Accessed 23 Feb. 2016].
4. S, M. (2016). Exercise in the treatment of chronic pain. – PubMed – NCBI. [online] Ncbi.nlm.nih.gov. Available at:http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11783835 [Accessed 21 Feb. 2016].
5. Helsebiblioteket.no, (2016). Kostnader og utvikling i bruk av bildediagnostikk – Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. [online] Available at:http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/bildediagnostikk/kostnader-og-utvikling [Accessed 21 Feb. 2016].