Muskel- og skjelettplager hos barn

Stadig flere barn og unge må behandles for muskel- og skjelettplager etter overdreven bruk av nettbrett, smarttelefon og pc. Dette er ubehag og lidelser som før var forbeholdt voksne.

Mange begynner å bruke nettbrett og smarttelefon allerede fra de er drøyt ett år gammel. Hvis de blir sittende og se ned i fanget flere timer til dagen, dannes grunnlag for rygg- og nakkeplager som de kanskje drar med seg resten av livet, advarer vår kiropraktor Camilla Bjørnsen Tjensvoll.

Enkle tiltak/endringer kan gjøres for å forhindre dårlige sittestillinger og overbelastning. Det er bedre å ligge på magen å se på ipad enn å sitte på rumpen med en fremoverlent holdning. Enda bedre er det å sitte på en stol med ipad i samme høyde som øynene, bruk stativ eller bokholder. For de største barna kan en bruke en pilates ball som stol. Ingen stilling er gunstig over tid så det er viktig med variasjon.

Helsedirektoratet anbefaler barn å være i aktivitet minst 60 minutter daglig. Blant 15-åringer er det bare 43 prosent av jentene og 58 prosent av guttene som klarer det, viser en kartlegging fra 2012. Den økende inaktiviteten blant barn og ungdom bekymrer Bjørnsen Tjensvoll.

Kilder:

www.klinikklibra.no

For å lese hele artikkelen som var publisert i Stavanger Aftenblad:

http://www.fvn.no/lokalt/Femaringer-behandles-for-nettbrettplager-2939059.html

Rygg- og nakkesmerter viktigste årsak til helsetap

Korsrygg- og nakkesmerter har overtatt topplasseringen over de viktigste sykdommene  som bidrar til Norges sykdomsbyrde. Hjerteinfarkt er nummer to, mens Alzheimers sykdom og annen demens er nummer tre.

Folkehelseinstituttet presenterer for første gang en samlet og detaljert oversikt (Sykdomsbyrderapporten) over hvilke sykdommer den norske befolkningen lider av og hva vi dør av. Tallene i den norske rapporten er hentet fra Global Burden of Disease Study 2013.

Sykdomsbyrden i befolkningen er summen av helsetap (ved sykdom) og tapte leveår (ved død). Sykdomsbyrde måles i DALY – disability adjusted life years. Norsk oversettelse er helsetapsjusterte leveår. Sykdomsbyrde er en kombinasjon av hvor mange som rammes av sykdom, hvor alvorlig den er for dem som rammes og om den fører til at vi dør tidlig. I beregninger av sykdomsbyrde snakker vi om død som tapte leveår. Jo yngre du er når du dør, jo flere leveår taper du. Sykdom vektes etter alvorlighetsgrad og hvor mange som lever med sykdommen.

Når det gjelder de ti viktigste årsakene til helsetap, ligger korsrygg- og nakkesmerter på førsteplass, med angstlidelser og depressive lidelser som nummer to og tre. Kategorien ”Andre muskel- og skjelettsykdommer” er nummer ti på listen.

De ti viktigste årsakene til helsetap (ved sykdom og skader man lever med) er:
Rangering	Årsak	Helsetap i befolkningen	Andel av totalt helsetap
			i befolkningen
			(prosent)
1	Korsrygg- og nakkesmerter	129 320	19,7
2	Angstlidelser	40 814	6,2
3	Depressive lidelser	40 308	6,2
4	Hudsykdommer	36 534	5,6
5	Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn)	32  387	4,9
6	Fallskader	29 968	4,6
7	Diabetes	24 488	3,7
8	Kronisk nyresykdom	19 492	3
9	Tann- og munnsykdommer	19 011	2,9
10	Andre muskel- og skjelettsykdommer	18 668	2,8
De ti viktigste årsakene til sykdomsbyrde i befolkningen er:
Rangering	Årsak	Antall DALY i befolkningen	Andel av totalt antall DALY i befolkningen (prosent)
1	Korsrygg- og nakkesmerter	129 320	10,5
2	Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom)	87 466	7,1
3	Alzheimers sykdom og annen demens	47 068	3,8
4	Hjerneslag	44 972	3,6
5	Lungekreft	42 395	3,4
6	Fallskader	41 226	3,3
7	Kols	40 843	3,3
8	Angstlidelser	40 814	3,3
9	Depressive lidelser	40 308	3,3
10	Hudsykdommer	37 699	3,1

Hjerte- og kardødelighet har blitt betydelig redusert de siste 25 årene, dette er grunnen til at korsrygg- og nakkesmerter nå rangeres foran hjertesykdom. 

De ti viktigste årsakene til tapte leveår (ved død) i Norge er: Rangering Årsak Antall tapte leveår i befolkningen Andel av totalt antall tapte leveår i befolkningen (prosent) 1 Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) 81 689 14,1 2 Lungekreft 41 632 7,2 3 Hjerneslag 39 105 6,7 4 Alzheimers sykdom og annen demens 31 384 5,4 5 Tykk- og endetarmskreft 29 535 5,1 6 Kols 25 377 4,4 7 Selvmord 24 315 4,2 8 Nedre luftveisinfeksjoner 17 363 3 9 Ruslidelser som skyldes illegale rusmidler 14 123 2,4 10 Prostatakreft 13 477 2,3

Når vi sammenligner disse tallene med Folkehelserapporten 2014 så ser vi at korsrygg- og nakkesmerter begge ganger troner øverst av årsakene til helsetap.

Hva er grunnen til at korsrygg- og nakkesmerter er blitt et stort samfunnsproblem?

•      Folks daglige fysiske aktivitetsnivå har blitt vesentlig lavere og ser ikke ut til å snu.

–     Andelen arbeidstakere med stillesittende arbeid er 30-40 prosent blant menn og 10-30 prosent blant kvinner.

–     Andelen som trener har økt litt, men det kompenserer ikke for reduksjonen som har skjedd i hverdagsaktiviteten. Dagliglivets krav til fysisk aktivitet er rett og slett blitt mindre og dårligere.

–     30% av den voksne befolkning oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet.

•      Kroppsvekten blant voksne 40-årige menn har økt med ni kilo de siste 30 årene (Tall fra 2003).

•      Psykologiske faktorer kan påvirke og muligens forårsake muskel- og skjelettlidelser

–     Andelen befolkning over 16 år med psykiske plager har økt fra 9-12% fra 2005-2012 (FHI2014)

–     15-20% av barn og unge mellom 3-18år har nedsatt funksjon pga. psykiske plager som angst,depresjon og atferdsproblemer.

–     30-50% av den voksne befolkning vil få en psykisk lidelse i løpet av livet

•      Arbeidsmiljø

•      Genetisk

Som en kan se over så kan det være mange årsaker til at nakke- og korsryggplager er hovedårsaken til år levd med helsetap. Dette er bare noen av faktorene som kan spille en rolle i sykdomsbildet og utelukker ikke annen grunn til nakke- eller ryggsmerter.

Det er nødvendig at muskel- og skjelettproblematikk blir tatt på alvor . Dette utgjør store samfunnskostnader som jeg tror kan reduseres betraktelig med riktig diagnostisering, behandling og oppfølging. Som primærkontakt innenfor  muskel- og skjelettplager besitter vi en unik kompetanse innenfor dette fagfeltet og vi har kapasitet og kunnskap til å gi riktig diagnose, råd, veiledning og eventuell behandlingsplan. I samråd med fastlegen mener jeg at vi i fellesskap kan endre denne statistikken og nakke- og korsryggplager bør ikke trone øverst i fremtiden.

Skrevet av Camilla Bjørnsen Tjensvoll, Kiropraktor Klinikk Libra

Kilde: Sykdomsbyrderapporten FHI